Har du kommet godt i gang med trening, men ser ingen endring på vekta? Ønsker du å finne en ny måte å få vekk overflødig fett? Da kan faste være noe for deg!
Mange velger å følge en diett hvor man faster gjennom visse deler av dagen eller uken. Men er det egentlig sunt å faste? Og hvilken type faste bør man velge dersom man ønsker bedre helse og lavere vekt?
Å faste er ikke noe nytt fenomen, men en tradisjon som har vært knyttet til både overtro, religion og tider med mindre føde. I nyere tid har også ekspertene funnet ut at fasting kan være en god måte for å forbedre helsen, kvitte seg med kroniske smerter og ikke minst gå ned i vekt.
I denne artikkelen går vi gjennom noen populære fastemetoder som du raskt kan sette i gang med.
Ulike typer faste
Mange er redde for at man skal få problemer om man faster. Enkelte tror rett og slett at det er veldig vanskelig.
Når man kommer i gang er det likevel noe de fleste kan klare. Det finnes mange ulike måter å faste på, men en ting har alle strategiene til felles. Man skal innta minimalt med næring i løpet av en viss tidsperiode!
Periodisk faste
Periodisk faste, ofte forkortet til PF, er et spisemønster hvor man skal faste gjennom en viss tidsperiode hver eneste dag. Den perioden hvor det er tillatt å spise mat kalles for spisevindu. Den resterende tiden skal altså tilbringes fastende.
Periodisk faste er ikke en vanlig diett, og sier helt enkelt bare noe om når du skal spise maten din. Det legges ingen føringer for hva du kan spise.
Spisevinduet er typisk omtrent 8 timer langt, hvor du da faster de resterende 16 timene av døgnet. Når og hvor langt spisevinduet er i stor grad opp til deg selv. Her er det bare å prøve seg frem!
Det viktigste er uansett at du følger prinsippet. Nemlig at deler av dagen skal tilbringes fastende, med kun et begrenset spisevindu.
5:2 dietten
5:2 dietten handler om å lage et regime basert på ukens dager.
Som navnet tilsier er det 2 dager i uken hvor man ikke får lov til å spise. De andre fem dagene kan man spise som normalt.
5:2 dietten anses som en virkelig god faste-teknikk, både fordi den gjør at man kan spise normalt det meste av uken, men også at man virkelig må utfordre seg selv ved å la være å spise 2 hele dager i uken.
Når man kombinere 5:2 dietten med idrett, så vil man gradvis venne seg til mindre kost, noe som i seg selv er slankende.
16:8-dietten
16:8-metoden innebærer at du faster i 16 timer hver dag, hvor spisevinduet da altså begrenses til 8 timer.
Du velger selv når dette spisevinduet er, men man ser typisk at det passer best med et starttidspunkt mellom 08:00 – 12:00.
Dersom du eksempelvis begynner spisevinduet klokken 12:00, kan du altså spise frem til 20:00.
Fasten vil da vare fra 20:00 på kvelden, til klokken 12:00 dagen etter.
Hva sier ekspertene om fasting?
Du spør deg kanskje om er det sunt å faste. Dette er et godt spørsmål, og absolutt noe du bør finne ut av før du går i gang med fasting.
Forskningen sier ikke noe bastant om fasting er sunt eller ikke. Likevel har forskerne gjort mange dyreforsøk der man ser at fasting har en effekt. Sykdommer som diabetes og høyt kolesterol har vist seg å kunne reguleres av å faste.
Med faste vil mange også oppleve at det er enklere å gå ned i vekt. Dette har i seg selv mange helsefordeler. Det å faste halve døgnet kan redusere risikoen for overvekt, som på sikt naturligvis vil redusere sjansen for ulike livsstilssykdommer.
Er enkelte typer fasting sunnere enn andre?
Det er gjort mange studier på hvordan faste kan påvirke helsen. Om man ser på studiene i sin helhet kan det altså se ut til at fasting kan bidra til en bedre helse.
Når man ser på forskjellene mellom de ulike typene av fasting er ikke svaret like enkelt. Her er det mange individuelle forskjeller man må ta hensyn til. Dietten som fungerer for akkurat deg trenger ikke nødvendigvis fungere for andre.
For et friskt menneske er det lite som tilsier at det er usunt eller skadelig å gå en stund uten å spise. Du kan derfor trygt velge mellom ulike fastemetoder for å se hva som passer best for deg. Generelt sett kan det jo likevel være greit å styre unna de mest ekstreme metodene.
Når du begynner med å faste er det altså greit å ha spesielt én ting i bakhodet. Alt med måte!
Lever man lengre av å faste?
Det er mange grunner til at fasting kan gi en positiv effekt for helsen. Fasting kan i første omgang gjøre det enklere å gå ned i vekt, som naturligvis kan bidra til et lengre og friskere liv.
Forskerne har også antydet at man kan få bedre helse av å spise litt mindre enn man trenger. Det ser faktisk ut til at det å spise 15 – 40% mindre enn normalt kan ha en positiv effekt på helsa. Typisk ser man at de som spiser på denne måten har lavere risiko for både diabetes 2, kreft, høyt blodtrykk samt hjerte- og karsykdommer. (Kilde: Forskning.no)
Hva kan man spise mens man faster?
Du lurer kanskje på om du ikke kan innta noe som helst av næring mens du faster? Enkelte tror til og med at man ikke kan drikke vann under en faste.
Vann må man naturligvis få i seg. I ekstreme tilfeller kan man gå uten mat i mange uker, men uten vann klarer man seg ikke mange dager.
Om du blir ekstremt sulten og kjenner at energinivået er helt på bånn, er det heller ingenting i veien for at du tar et lite mellommåltid. Det aller viktigste er at du finner en metode som fungerer for deg, og du skal ikke føle deg sliten og utkjørt hver eneste gang du faster!
Hvem bør ikke faste?
Det er ikke alle som bør faste. Det kan være flere grunner til det, men det viktigste å tenke på er at enkelte med visse sykdommer bør ha et jevnlig inntak av mat gjennom dagen.
Det er altså en del mennesker som bør være forsiktig med å starte med faste. Mennesker som tidligere har hatt problemer knyttet til mat eller som har kroniske sykdommer bør avstå fra fasting eller dietter. De bør først og fremst forholde seg til hva legen sier om deres situasjon. Personer med hjerte -og karsykdommer eller gastroenterologiske sykdommer bør også forhøre seg med lege før de begynner å faste.
Og ikke minst: Barn bør ikke faste!
Oppsummert
I denne artikkelen har vi sett litt på ulike metoder for fasting. Vi håper strategiene hjelper deg på veien mot en bedre helse!
