Dersom du interesserer deg for kosthold og trening, er sjansen stor for at du har hørt begrepet spisedag, eller cheat day som det kalles på engelsk.

I prinsippet går det enkelt og greit ut på at du spiser «rent» 6 dager i uka, mens du på den siste dagen kan spise akkurat det du vil – og man ender da ofte opp med fet, salt og generelt usunn mat.

I denne artikkelen skal vi ikke se på hvordan dette påvirker resultatene fra treningen din, men vi skal heller ta en titt på en psykologisk denne kostholdsstrategien kan ha.

Kategorisering av matvarer

La oss si at du følger denne strategien, og du spiser «sunn» mat hele uka, mens hver eneste søndag så tillater du deg selv å spise akkurat det du vil.

Indirekte vil dette føre til at du kategoriserer matvarene du inntar i 2 grupper;

  1. Sunn mat som er bra for kroppen din.
  2. Usunn mat som ikke er bra for kroppen din.

6 av 7 dager har du kun lov til å spise mat fra kategori 1, mens du altså på den siste dagen kan tillate deg selv å spise mat fra kategori 2.

I teorien er det naturligvis kun positivt at du primært spiser sunn mat, men det er også her problemet oppstår.

Hva er egentlig sunn mat?

La oss ta et eksempel;

De fleste av oss er enige om at grovt brød i det store og hele er sunt. Topp, da kan vi spise det.

Men, vi skulle jo gjerne hatt litt pålegg på brødskiven også.
Hva med skinkepålegg?
Tja, det er jo tilsatt en del salt.. Nei, vi får heller ta litt makrell i tomat.

Men, innen vi har klart å smøre på brødskiva har vi klart og åpne en artikkel fra Fedon Lindberg, som helt tydelig sier at brød er noe du bør unngå.

Greit, da blir det kun makrell i tomat, da..

Poenget vårt her er at dersom du kategoriserer matvarer i 2 grupper, sunn og usunn mat, vil du legge svært store restriksjoner på hva slags mat du faktisk kan spise i løpet av uken – for ikke å snakke om den mentale påkjenningen det er å finne frem i den jungelen av kostholdsråd som finnes der ute!

Fitnessindustrien er et prakteksempel på akkurat dette, og man hører ofte om personer som har et svært ensidig kosthold, primært bestående av kylling, brokkoli og ris.

Dette er jo faktisk den totale motsetningen til en av de viktigste rådene som gis av det norske helsedirektoratet – nemlig at du bør ha et variert og balansert kosthold.

Helt på tampen velger vi å oppsummere de generelle kostholdsrådene fra helsedirektoratet for deg – så kanskje det blir litt enklere for deg å ha et fornuftig og balansert kosthold, istedenfor å pine deg gjennom hele uka før du går bananas i matfatet hver søndag!

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

  1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.
  2. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet.
  3. Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.
  4. Spis grove kornprodukter hver dag.
  5. Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg.
  6. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.
  7. La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet.
  8. Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør.
  9. Velg matvarer med lite salt, og begrens bruken av salt i matlaging og på maten.
  10. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags.
  11. Velg vann som tørstedrikk.
  12. Vær fysisk aktiv i minst 30 minutter hver dag.