Bli fort brun: Hvordan bør man gå frem?

Bli fort brun

Sliter du med å bli brun? Eller ønsker du å vite hvordan du kan bli fort brun?

Når sommeren nærmer seg, ønsker vi gjerne at de vinterbleke leggene våre skal få en gyllen brunfarge. Det er jo tross alt ikke noe moro å blende folk rundt oss når vi går med skjørt eller shorts.

Men finnes det noen quick fix når det kommer til brunfarge, uten å bruke selvbruning? Det enkle svaret er nei!

Likevel er det noen grep du kan gjøre for at brunfargen kan komme litt raskere. Mer om det senere i artikkelen.

Sol deg med varsomhet

Hvordan bli fort brun

Vi ønsker gjerne å oppnå en nøttebrun hud så snart sommeren har gjort sitt inntog. Noen mennesker blir brune omtrent så fort de ser sola.

For andre forblir drømmen en drøm, uansett hvor hardt man prøver. Og her i nord er det mange i den siste kategorien. Den eneste brunfargen man oppnår er noen ekstra fregner…

Lyshudede har langt større risiko for solskader, kontra de med mørk hud. Er du en av disse, må du være ekstra forsiktig i sola.

Det er likevel ikke sånn at de med mørk hud aldri får hudkreft eller malignt melanom (føflekkreft). Mennesker med denne hudtypen er riktignok langt mindre utsatt.

På den andre siden er dødeligheten blant disse langt høyere, da hudforandringene ofte oppdages altfor sent.

Derfor bør absolutt alle beskytte seg i solen!

Sola er viktig for oss

Man kan godt tenke at den beste metoden for å unngå solskader, er ved å holde seg borte fra solen. Så enkelt er det ikke, for vi mennesker er helt avhengig av solen. Både for å produsere D-vitamin og for å styrke den psykiske helsen vår.

Likevel er det viktig å finne en balansegang, siden altfor mye sol kan føre til at man blir solbrent. Ikke nok med at solforbrenning er ubehagelig og vondt på kort sikt. På lang sikt fører solskader til raskere aldring av huden og mer rynker, i tillegg til økt risiko for hudkreft, føflekkreft og pigmentering.

Jo – du blir brun med solkrem

Det er en vanlig misforståelse at man ikke blir brun hvis man bruker solkrem. Og at jo høyere faktor, desto mindre brun blir man. Dette stemmer heldigvis ikke.

Prosessen vil riktignok gå litt saktere og du blir kanskje ikke like brun med en gang. Den store fordelen er at du ikke blir solbrent, og dermed minimerer risikoen for hudkreft.

En annen stor fordel med solkrem, er at brunfargen du bygger opp varer mye lenger enn den du får om du ikke bruker solkrem!

Hvilken faktor bør jeg bruke?

Folkehelseinstituttet anbefaler at du bruker minst faktor 30, som beskytter mot 97 % av UV-strålene. Til sammenligning beskytter faktor 15 mot 93 % og faktor 50 mot 98 %. Det er samtidig minimal tilleggsbeskyttelse ved å bruke høyere faktor enn 30.

Det viktigste er at du soler deg med måte. Selv om du har på deg solkrem, er du ikke udødelig. I tillegg er det viktig å smøre seg ofte og bruke nok solkrem. Som en tommelfingerregel kan man si at hele kroppen trenger én håndfull med solkrem!

Du bør smøre deg hver halvannen time. Svetter du mye eller bader, må du smøre oftere. Det er en vanlig misforståelse at jo høyere faktor, jo sjeldnere trenger man å smøre seg. Dette er altså feil!

I tillegg bør du passe på å ta pauser fra sola når den er på sitt sterkeste (mellom kl. 12 og 15). Skal du være lenge ute i sola, kan det være lurt med tilleggsbeskyttelse i form av klær eller en parasoll.

Betakaroten for brunere hud: Fungerer det?

Mange tyr til betakaroten for å bli raskere brun. Det er viktig å påpeke at betakaroten ikke beskytter deg mot solskader.

Hva er betakaroten?

Kort fortalt er betakaroten et fargestoff som finnes i en rekke matvarer, for eksempel gulrøtter, tomater, frukt og bær. Betakaroten omdannes til vitamin A i kroppen.

Ved høyt inntak av betakaroten, for eksempel i tablettform, vil fargestoffet lagres i huden og farge den guloransje. Noen synes dette kan minne om fargen man får fra sola, og flere melder samtidig om at de blir litt raskere brune av sola når de bruker betakaroten.

Det er likevel viktig å vite at denne brunfargen ikke nødvendigvis har noen likheter med brunfargen du får når du soler deg. Så selv om du har inntatt betakaroten før sydenturen, har du altså ikke noe grunnlag som gjør at du tåler mer sol.

Noen hevder at de blir mindre utsatt for solbrenthet og soleksem når de tar betakaroten i tablettform. Dette er ikke vitenskapelig bevist, og du må iallfall ikke gå ubeskyttet ut i solen i den tro at betakaroten-tablettene vil redde deg.

Vær forsiktig med inntak av betakaroten

Mattilsynet anbefaler at man ikke inntar over 4 mg betakaroten daglig. Dette anbefaler vi på det sterkeste at du følger.

Gravide og kvinner som planlegger å bli gravide bør være svært forsiktige med inntak av betakaroten, da A-vitamin i store mengder kan skade fosteret. I tillegg bør ikke røykere og/eller de med lungesykdom eller -skade ta tilskudd med betakaroten, da det gir en økt risiko for lungekreft.

Kilder